Tilbake
– Jeg hørte ordene, men jeg forsto ikke. Jeg måtte spørre legen på nytt.
Da Eline Yttervoll fikk beskjed om at hun har kreft, ble det helt tomt i hjernen. Så ble hun sint. Og trist.
Hun var 14 år da det ble oppdaget kreft i beinet. En sosial og aktiv hverdag i Tromsø ble byttet ut med sykehusopphold og behandling. På disse to årene har hun hatt kreft to ganger. En lang periode var hun i Århus for å få protonstråling, som ikke tilbys i Norge enda. Her bodde hun på familiehuset ved sykehuset med mamma Siri Hanssen, og de feiret både jul og nyttår langt unna familie og venner.
Livet stopper opp
– Livet stopper opp når noe slikt skjer. Man tror det nesten ikke. Jeg kjenner på mye sorg, redsel og usikkerhet, og blir sliten av å stå i det så lenge. I familiehuset opplevde jeg et fellesskap og kunne snakke med andre i samme situasjon, forteller Siri.
Eline gleder seg til å bli frisk og leve et normalt ungdomsliv.
– Det vanskeligste med å ha kreft er alt jeg går glipp av på skolen og sosialt. Jeg savner friheten, å slippe å tenke på at jeg skal til sykehuset og bare gjøre det jeg vil. Det er leit å alltid bli behandlet litt annerledes, som å være den som alltid blir hentet på skolen. Men jeg tenker positivt – jeg blir bra, ikke forhåpentligvis!
