I NRKs podcast «Burde vært pensum» tar Erling Kagge, forfatter og eventyrer, oss gjennom dugnadens reise. Selv kan han ikke huske at dugnad noensinne var pensum gjennom barnas skolegang.
– Jeg tror grunnen til at så få har skrevet om dugnad er at den er en selvfølgelig del av hverdagen vår. Som nordmenn flest har jeg deltatt når jeg har blitt spurt uten å spørre om hvorfor. Dugnad virker nesten like selvfølgelig for oss nordmenn som vann er for fisk, sier Kagge.
Uansett om det er en selvfølgelighet i å bidra, ligger dugnadsånden dypt i våre norske gener. Det er en alle for én holdning – vi jobber ikke for naboen, men for felleskapet, kan Kagge fortelle.
– Dugnaden samler hele landet. Uten dugnad ville ikke mennesker overlevd nord- og vestavind i Norge.
Frivilligheten legger også til rette for at alle kan bidra. Det skaper et unikt fellesskap hvor skillet mellom mennesker i samfunnet svinner hen. Om du er rik eller fattig, stor eller liten, kan alle bidra med noe. Det er nemlig ikke slik at man kjøpe seg ut av dugnaden. Det er ikke hvem du er på hjemmebane som avgjør den rollen du får, men tiden og viljen til enkeltmennesket.
– Dugnaden handler om mer enn resultatet. Den handler også om en gjensidighet du ikke kan kjøpe for penger. Dugnad er en stille og fredelig revolusjon for samhold. Den er imot at så mye i dagliglivet skal måles i tid og penger.
Halve Norge er bygget av amatører
Kristiansund og Nordmøre turistforening er en av mange som lever med dette prinsippet. De har bygget én hytte på dugnad hvert år i 22 år og har bevisst unngått bruk av spikerpistol. Da vil nemlig de med ti tommeltotter, som ikke duger til mer enn å slå inn spiker, falle utenfor. Spikerpistol er forbudt. Kagge kaller det så fint som at «halve Norge er bygget av amatører på dugnad».
Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste og mest demokratiske land flere ganger. Kagge tenker dette har en sammenheng med frivilligheten vi har i landet.
– Dugnaden minner om at små mirakler skjer hver dag, men vi legger sjeldent merke til dem. Dugnaden har skapt en forutsigbarhet og en forventning om at mennesker hjelper en annen ved behov og holder ord. Den gir oss en følelse av at alle kan være med på å forandre verden i meget små porsjoner.
Kagge mener dugnadstradisjonen har skapt en nasjonal identitet som nordmenn over hele landet er stolte over. Det finnes ikke noe lignende i andre europeiske land.
– Verden trenger flere dugnader, avslutter han.