TilbakePå Gulskogen er den da ett år gamle Richard Børnick-Isaksen trygt plassert i barnevogna mens mamma Marit Isaksen banker på dører med bøssen klar. Hun var fast bestemt på å introdusere han tidlig til dugnadsånden, og da Richard endelig ble gammel nok til å gå selv var nabolaget godt kjent med ham.
– Når vi gikk den faste ruta så var det tre eldre søstre som ventet med en stor bunke sedler fordi jeg var unge. Pengene stod alltid klare på kommoden, forteller Richard.
Det er ikke bare Richard og Marit som har båret navnet Isaksen inn i TV-aksjonen. Det hele startet da faren hennes, Per, jobbet frivillig som sjåfør for Folkehjelpen på 80-tallet og senere ble engasjert i TV-aksjonen som rodeleder.
– Jeg fikk alltid høre «du er dattera til Per», sier Marit.
– Og jeg fikk høre «du er barnebarnet til Per». Eplet faller ikke langt fra treet, legger Richard til.
Det var Per som var ankeret i familien og som har fått barn og barnebarn tidlig engasjert i frivilligheten. Marit kan fortelle at foreldrene alltid satt andre foran seg selv, men så blir de syke.
– Mamma og pappa har alltid hjulpet andre og nå trengte de hjelp selv. Far kunne ikke hjelpe til på Folkehjelpen lenger og det var tungt. Han fikk heller ikke lov til å kjøre bil og det var katastrofe.
Da bestemte Marit seg for at det var en ting hun ikke kunne ta fra faren og det var TV-aksjonen. Hun hjalp til som rodeleder, men lot han beholde tittelen.
– Jeg kunne ikke ta fra ham det, så han fikk leveringsskjema til bøssene og så satt vi ut en stol midt på gulvet, så han fikk være med og dirigere rundt.
Som 20-åring forteller Richard moren at det trolig er ham som tar stafettpinnen videre som rodeleder, men presset kjenner han ikke på, moren er jo enda frisk.
– Muligheten er åpen for at jeg tar over som rodeleder. Vi får se hva fremtiden bringer, sier 32-åringen.
Og nå har det kommet en mulig ny, liten TV-aksjonsunge til verden. Richard og kona har blitt foreldre og Marit bestemor.
– Hvis sønnen min tar over blir det fire generasjoner. Han skal nok bli bøssebærer, han er trolig av samme ulla som oss.
Far og sønn
I en annen del av landet holder familien Kværnø til. I Trondheim har Tor Kværnø vært frivillig i TV-aksjonen siden 1980. Det hele startet som bøssebærer, men nå har han ansvaret for transporten fra de 35 innsamlingsstedene og inn til banken.
– Etter hvert som jeg fikk mer ansvar så jeg verdien i både det sosiale og hva de enkelte aksjonene betyr.
Han tenker at gjennom frivilligheten kommer man seg ut og lærer andre folk å kjenne på en ny måte. En av faktorene som driver Tor er gleden han ser hos alle barna.
– Jeg ser barn sammen med foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, storesøsken, som stolt kommer for å vise hvor tung bøssa har blitt, sier Tor.
Tor har også inspirert sønnen Helge til å bli med på dugnaden. Helge har vært aktiv i TV-aksjonen siden 2006, men allerede som liten kan han huske at det var en del av livet.
– Hele stuegulvet var dekket av ulike kart som skulle brukes til TV-aksjonen.
Det som driver Helge i dag er ikke bare barndomsminnene, men det store apparatet av frivillige som kommer tilbake år etter år. Hans beste minne er da han glemte å sende e-post til en av de faste frivillige, men likevel dukket han opp på aksjonsdagen for å fullføre arbeidsoppgavene han alltid hadde hatt. Han oppfordrer alle til å delta i frivilligheten.
– Det å hjelpe andre og føle at man tar et ekstra samfunnsansvar er det som får meg til å sove godt om natten, avslutter Helge.
