Han var lei av jobben som maritim elektriker og manglet motivasjon. Han trengte mer å se frem til enn neste lønnsslipp og en åtte til fire jobb. Når han scrollet gjennom telefonen dukket det tilfeldigvis opp et innlegg på Facebook: Leger Uten Grenser trengte elektrikere. Et lys gikk opp for Øystein, det var jo akkurat dette han var ute etter.
– Det var noe så tåpelig som en liten Facebook-post. Som elektriker er jeg jo medlem av mange elektriker-grupper og der var det en som hadde lagt ut en post hvor det stod «Leger Uten Grenser trenger også elektrikere». Det er det som trigga meg.
Fire år seinere har han rukket å bli 29 år og vært i felt i nesten tre år til sammen i tre ulike land. Det var absolutt ikke noe han hadde forestilt seg for noen år tilbake.
– Leger Uten Grenser trenger ikke bare helsepersonell, men det hadde jeg ikke peiling på først. Ingen skjønner at de har bruk for elektrikere, rørleggere og snekkere.
På sitt første oppdrag drar Øystein til Sør-Sudan og får den fengende tittelen «flying electrician». Han reiser rundt i fire områder med fly for å steppe inn som elektriker og gi opplæring til de lokale. Ett av hans første møter er med en som ikke har strøm hjemme, som han skal lære opp til å bli elektriker.
– Jeg jobbet i et veldig avsidesliggende område og elektrisitet var ikke så kjent. På to av fire stedene var elektrisitet en kjent greie og i storbyene var det strøm.
Øystein poengterer hvor viktige de lokale kollegaene hans har vært. Han forteller at det er de som kjenner området best og hva behovene er. Når han drar hjem til Norge er det lokalbefolkningen som skal bruke bygget.
– Ofte kommer forståelse av hva som er viktig fra de lokale, det er de som er bærebjelken. Jeg har jo null funksjon hvis jeg prøver å gjøre ting alene.
I Sierra Leone jobbet han på Leger uten Grensers sykehus i Kenema. Her arbeidet de for å doble størrelsen på sykehuset fra 50 til 100 sengeplasser og legge til fødeavdeling og operasjonssal.
– Jeg var delaktig i byggeprosessen, men i tillegg var hovedfokuset mitt på solcelleinstallasjon.
– Selv om man ikke er helsearbeider så har man en funksjon
En stor del av fokuset til Øystein ligger på å utbedre person- og driftssikkerheten, som han sier er en vesentlig faktor på sykehusene.
– Oksygenkonsentratorer som gir luft til pasienter går på strøm og hvis sikkerheten er så lav at hvis det regner så ødelegges alt sammen, så har det ganske store konsekvenser hvis strømmen går.
Når han er i Sør-Sudan kommer det en flom som fører med seg store ødeleggelser. På sykehuset oppbevarer de både medisiner og vaksiner i kjøleskap og frysere, som igjen er avhengig av elektrisitet for å fungere.
– Der står du midt i en flomsituasjon og med en gang vann trekker seg tilbake så er det vannbårne sykdommer som kommer og da er det helt kritisk å ha medisiner på plass.
Bare noen uker tidligere har de gjennomført en rehabilitering på det elektriske og uten det mener Øystein både kjøleskap og frysere hadde blitt kutta. Medisiner og vaksiner ville blitt ødelagt.
– Det er klart det var trist å se flommen, ødeleggelsene og sykdommene det brakte med seg, men å vite at vaksinene og medisinene fungerte fordi vi hadde gjort en stor jobb rett i forkant ga meg en boost.
På spørsmål om han har reflektert på at han er med på å redde liv ser han overraska ut. Det har han ikke tenkt på før.
– Litt flåsete sagt, så er det jo sant da. Man har litt bidrag som er direkte inn mot å gi bedre helsehjelp. Selv om man ikke er helsearbeider så har man en funksjon.
Venner for livet
Hans beste minner fra feltoppdragene er de nye vennskapene som har oppstått. Spesielt husker han den gode mottagelsen de fikk i Sierra Leone.
– I Sierra Leone så var den umiddelbare aksepten av oss ganske god. Du må ofte jobbe for å få aksept, men der fikk vi med en gang et kjempegodt forhold med de lokale. Der er det vennskap som sitter igjen.
Den dag i dag er han glad tilfeldighetene var på hans siden da han oppdaget Facebook-posten.
– Jeg vet ikke om jeg hadde kommet den veien hvis ikke og det er jeg glad for. Det jeg får tilbake er at det er for noe viktigere og det er en mye større drivkraft.
